Alt du trenger å vite om aksjer

Hva er forskjellen mellom aksjer, eierandeler og egenkapital?

Begrepene aksjer og eierandeler brukes ofte om hverandre når det gjelder en eierandel i et selskap. Det er imidlertid noen viktige forskjeller i betydningen av disse begrepene som er verdt å merke seg.

Når folk refererer til aksjer, tenker de vanligvis på ordinære aksjer. Dette er en type eierandel i et selskap som kan kjøpes. Ved å kjøpe ordinære aksjer får investorer stemmerett i selskapet, samt en potensiell rett til en andel av overskuddet, ofte utbetalt i form av utbytte. Vi vil forklare hva utbytte er i detalj nedenfor, så fortsett å lese.

På den annen side er eierandeler et mer teknisk begrep som beskriver eierskapet til aksjene i et selskap. Når du investerer i et selskap, kjøper du et bestemt antall aksjer, og du kan dermed si at du har en eierandel i selskapet. Forskjellen er teknisk, og ofte brukes begge begrepene om hverandre i samme kontekst.

Egenkapital refererer vanligvis til det totale antallet aksjer i et selskap. For eksempel, hvis det finnes 1000 aksjer i et selskap, og du eier 100 av dem, vil du eie 10 % av egenkapitalen.

Verdien av en aksje

I siste instans bestemmes den nåværende verdien av en aksje av tilbud og etterspørsel i markedet. En aksje er i bunn og grunn verdt den prisen noen er villige til å betale for den, og som noen andre er villige til å selge for.

Det er likevel flere måter vi kan beregne verdien til en aksje på, for å forsøke å få en forståelse av hva markedskursen burde være, eller om kursen i markedet er for høy eller for lav.

En populær (men innviklet) metode som brukes av aksjeanalytikere, er DCF-metoden (diskonterte kontantstrømmer). Der vil analytikeren lage prognoser for selskapets fremtidige kontantstrømmer (penger inn eller ut), og beregne nåverdien av disse, for deretter å dele denne verdien på antall utestående aksjer. På denne måten vil man komme til en rimelig verdi per aksje. Verdien som beregnes på denne måten, vil endres hvis forutsetningene for prognosene justeres, og resultatet kan derfor variere betydelig.

En annen metode som brukes til å fastsette aksjekursen, er fundamental analyse, som innebærer at man sammenligner selskapet med tilsvarende selskaper basert i finansielle måltall (såkalte multipler), som pris/inntjening (P/E) eller EV/EBITDA (selskapets samlede verdi delt på resultat før renter, skatter og avskrivninger). Det finnes mange kilder til slike analyser, så du trenger ikke nødvendigvis å utføre beregningene selv. Det er imidlertid viktig å være klar over at slike verdsettelser er basert på visse forutsetninger, noe som kan føre til varierende resultater. Likevel kan de være nyttige som en indikasjon på om markedsverdien er rimelig.

Hvordan aksjemarkedet fungerer

Et aksjemarked er en børs eller markedsplass hvor aksjer i børsnoterte selskaper kan kjøpes eller selges. For å være børsnotert (og dermed kunne handles på børs), vil selskapet måtte gå gjennom en prosess som kalles IPO («initial public offering» eller opprinnelig børsnotering). Denne prosessen utgjør det som kalles primærmarkedet, som du kan lese mer om nedenfor.

Etter IPO kan aksjer i et gitt selskap kjøpes eller selges på børsen. Når du kjøper aksjer i aksjemarkedet, kjøper du dem fra en eksisterende aksjonær, ikke fra selve selskapet. Dette kalles sekundærmarkedet.

I vår moderne tid er børsene store elektroniske markedsplasser, i motsetning til de hektiske, fysiske markedsplasser man hadde før i tiden. Hver aksje har sin egen ordrebok, som er en elektronisk liste over alle kjøps- og salgsordre som er lagt inn for den bestemte aksjen. Ordre om å kjøpe legges inn til kjøperkurs, mens ordre om å selge legges inn til selgerkurs.

For at en handel skal gjennomføres, må kjøperen eller selgeren akseptere den andres kurs. Ordreboken gir en sanntidsoversikt over mengden aksjer tilgjengelige for kjøp og salg til forskjellige kurser, noe som gir markedsaktører innsikt i aktiviteten og hjelper dem med å ta velinformerte beslutninger. Hvis etterspørselen etter en aksje er stor, vil kjøpersiden i ordreboken vokse raskt, og kursene vil stige. Hvis tilbudet av en aksje er stort, vil selgersiden vokse raskere, og kursene vil synke.

Som kjøper har du to alternativer. Hvis du er tålmodig og ønsker å vente på å kjøpe til en bestemt kurs, kan du legge inn en ordre på denne kursen og dermed bli en del av ordreboken. Dette kalles en limit-ordre. Hvis noen ønsker å selge til den kursen du har satt i limit-ordren din, vil handelen gjennomføres. Men det kan selvfølgelig skje at aksjekursen beveger seg oppover, og i så fall vil ikke ordren din bli gjennomført. Hvis du er mindre prissensitiv og ønsker å kjøpe raskt, kan du kjøpe til den beste kursen som noen selger tilbyr aksjene sine for. Dette kalles en markedsordre (eller en aggressiv limit-ordre).

For å oppsummere, når et selskap børsnoteres i aksjemarkedet, kjøpes og selges aksjene ikke direkte fra selskapet, men fra investorer som allerede eier aksjene og ønsker å selge dem. Dette betyr at når du ønsker å selge aksjer, vil du selge dem til en annen investor som ønsker å kjøpe. Alt dette skjer elektronisk, og kursene bestemmes av ordreboken for den enkelte aksjen.

Ulike typer aksjer

Når vi snakker om aksjetyper, refererer vi vanligvis til preferanseaksjer eller ordinære aksjer.

Her er en inndeling av disse:

Preferanseaksjer er en type aksjer som vanligvis ikke har stemmerett og som på grunn av dette vanligvis vil være billigere (lavere verdsettelse). De vil likevel være prioritert ved utbetaling av utbytte fra selskapets inntjening (de har preferanse). Dette betyr at utbyttet ofte er høyere for preferanseaksjene. En annen fordel for preferanseaksjer er ved konkurs, der eiere av preferanseaksjer har forrang foran eiere av ordinære aksjer.

Ordinære aksjer er en type aksjer som vanligvis har stemmerett. Vær oppmerksom på at ordinære aksjer kan utstedes i ulike aksjeklasser. Dette vil være tilfellet der ulike aksjeklasser har forskjellig stemmerett. Et eksempel er Alphabet (Google), som har A-, B- og C-aksjer, hvor kun sistnevnte handles på børs.

Hva er aksjer i små, mellomstore og store selskaper?

Aksjer i aksjemarkedet blir ofte kategorisert basert på selskapenes markedsverdi.

Markedsverdien er et nyttig måltall som fastsetter verdien av et børsnotert selskap, og beregnes ved å multiplisere antallet tilgjengelige aksjer i selskapet med verdien per aksje.

Siden ikke alle selskaper i aksjemarkedet har samme verdi, deler markedsaktørene selskapene inn i ulike grupper basert på deres observerte markedsverdi.

For markedet i USA (for eksempel):

• Store selskaper: Vil vanligvis være selskaper med en markedsverdi på over USD 10 mrd.
• Mellomstore selskaper: Vil vanligvis være selskaper med en markedsverdi mellom USD 2 mrd. og USD 10 mrd.
• Små selskaper: Vil vanligvis være selskaper med en markedsverdi mellom USD 300 mill. og USD 2 mrd.

Vi vil nå se på forskjellene mellom aksjer i små, mellomstore og store selskaper, og se på noen eksempler på kjente aksjer som passer inn i de ulike kategoriene.

Hva kjennetegner aksjer i store selskaper?

Aksjer i store selskaper tilhører de største selskapene i verden. Mange av disse selskapene har en lang historie og har vært i drift i mange år, mens andre er nyere selskaper som har opplevd rask vekst og oppnådd stor markedsverdi på relativt kort tid. Derfor klassifiseres store selskaper basert på markedsverdi, ikke selskapets alder.

S&P 500, en indeks som inkluderer de 500 største børsnoterte selskapene i USA basert på markedsverdi, er et godt utgangspunkt for å identifisere selskaper med stor markedsverdi. Disse aksjene har en tendens til å generere stabil, men moderat vekst fra et investeringsperspektiv. Dette skyldes at store selskaper allerede har gjennomgått betydelig vekst for å oppnå sin nåværende status.

Eksempler på store selskaper inkluderer Apple (AAPL), Microsoft (MSFT), Tesla (TSLA) og AstraZeneca (AZN).

Hva kjennetegner aksjer i mellomstore selskaper?

Mellomstore selskaper har mer beskjeden markedsverdi enn store selskaper.

Mellomstore selskaper har en mer beskjeden markedsverdi enn store selskaper, vanligvis i intervallet USD 2 til 10 milliarder i det amerikanske markedet. Disse selskapene har imidlertid større potensial for vekst, noe som gir muligheter for at aksjekursene deres kan stige.

Aksjer i mellomstore selskaper er ofte mer følsomme for volatilitet i markedet, noe som gir tålmodige tradere muligheten til å kjøpe til rabatterte kurser når anledningen er riktig. Dette er spesielt attraktivt for investorer som ønsker å inkludere aksjer fra mellomstore selskaper i porteføljen sin, med håp om at de på lang sikt kan vokse seg til store selskaper.

En annen grunn til å investere i aksjer fra mellomstore selskaper er muligheten for at selskapet kan bli involvert i fusjoner og oppkjøp med større selskaper. I slike tilfeller får aksjonærene i det mellomstore selskapet ofte en gunstig pris for sine aksjer for å akseptere budet.

Eksempler på mellomstore selskaper inkluderer Avis Budget Group (CAR), Mattel (MAT), The Wendy’s Co (WEN) og Greggs (GRG).

Hva kjennetegner aksjer i små selskaper?

Aksjer i små selskaper skiller seg vesentlig fra aksjer i store og mellomstore selskaper.

Først og fremst er det mer sannsynlig at aksjer i små selskaper vil oppleve rask og stor avkastning, da verdien på aksjene ikke har modnet på samme måte som aksjene i store selskaper. Men aksjer i små selskaper har like stor sannsynlighet for å rammes betydelige tap, og volatiliteten i aksjene påvirkes i større grad av motgang i bransjen eller i økonomien.

Små selskaper er også mindre kjente bedrifter, noe som betyr at investorene må gjennomføre mer inngående analyser på aksjene før de kan gjøre seg opp en mening om vekstmulighetene.

Når vi ser på enkeltaksjer, tenderer aksjer i små selskaper til å medføre større risiko enn aksjer i mellomstore og store selskaper. De kan likevel vise seg å være et smart valg når de inngår i en godt diversifisert portefølje sammen med store og mellomstore selskaper.

Aksjer i børsnoterte selskaper med en markedsverdi mellom USD 300 mill. og USD 2 mrd (for USA) anses å være aksjer i små selskaper.

Videre kan små selskaper deles inn i små-, mikro- og nanoselskaper. Mikroselskaper er selskaper med en markedsverdi på under USD 300 mrd. Nanoselskaper er selskaper med en markedsverdi på under USD 50 mrd.

Hva er vekst- og verdiaksjer?

Vekst og verdi representerer to motstående ytterpunkter i investeringsspekteret.

Verdiinvestorer søker etter undervurderte selskaper ved hjelp av fundamental analyse for å identifisere selskaper som er priset lavere enn deres egentlige verdi. Warren Buffet er trolig den mest kjente verdiinvestoren, kjent for å bygge sin formue ved å kjøpe undervurderte selskaper og eie dem over lang tid.

Vekstinvestorer, derimot, fokuserer på potensialet for fremtidig vekst. De ønsker å investere i morgendagens selskaper, altså de som forventes å oppleve betydelig vekst i årene som kommer. Vekstinvestorer ser etter selskaper med inntjeningsvekst som er over gjennomsnittet, ofte mindre eller yngre selskaper i bransjer som opplever rask ekspansjon. Verdsettelsen av slike selskaper kan ofte virke høy, og risikoen forbundet med dem er ofte større enn for verdiaksjer.

Hva er blue chip-aksjer?

Begrepet "blue chip" stammer fra kasinoverdenen, hvor de blå brikkene har høyest verdi. På samme måte representerer blue chip-aksjer de mest verdifulle og stabile selskapene i de globale finansmarkedene. Selv om det ikke finnes en formell lærebokdefinisjon, er blue chip-aksjer allment akseptert som de største og mest etablerte selskapene i næringslivet.

Disse selskapene er ofte kjente merkevarer med en sterk markedsposisjon og en historie med pålitelig ytelse. Eksempler på blue chip-aksjer inkluderer Coca-Cola, Microsoft, Apple, Amazon og Google.

Hva er penny-stocks?

Penny-stocks refererer vanligvis til aksjer som handles for mindre enn 5 USD per aksje. Disse aksjene omsettes ofte utenom børs gjennom det privateide OTC Markets Group, et amerikansk finansmarked som tilbyr likviditet og kursinformasjon for nesten 10,000 aksjer. Selv om det er uvanlig, kan noen penny-stocks også handles på større børser som New York Stock Exchange (NYSE).

Tidligere ble penny-stocks definert som aksjer som handlet for under 1 USD, men US Securities and Exchange Commission (SEC) har utvidet definisjonen til å inkludere alle aksjer som handles for mindre enn 5 USD.

Det er viktig å merke seg at penny-stocks ofte er knyttet til selskaper med lav likviditet. Dette betyr at det kan være utfordrende å kjøpe eller selge store mengder av disse aksjene, da det ikke alltid er mange kjøpere eller selgere tilgjengelig. Lav likviditet kan også gjøre det vanskelig for investorer å finne en kurs som nøyaktig reflekterer markedsverdien til en penny-stock.

Hvordan investere i aksjer

Hvis investering i aksjer er nytt for deg, er det noen viktige ting du bør vurdere:

Før du begynner å investere i aksjer, bør du vurdere din tidshorisont. Dette innebærer å stille deg selv spørsmålet: Hvis du investerer pengene dine i dag, når vil du trenge dem igjen? Det er også viktig å tenke på dine personlige investeringsmål. Har du et langsiktig mål, som for eksempel pensjonssparing? I så fall kan du kanskje være mer komfortabel med å ta risiko, siden en lengre tidshorisont gir deg mulighet til å komme deg etter eventuelle tap. Hvis du derimot tror at du snart vil trenge pengene, for eksempel til et kortsiktig mål som sparing til ferie, bør du ta dette i betraktning og vurdere å investere mer konservativt i aksjer med lavere risiko. Du kan lære mer om risikotoleranse og hvordan det påvirker investeringsstrategiene dine ved å lese videre.

Som nevnt tidligere, bør du nøye vurdere tidshorisonten din, målene dine, og hvor komfortabel du er med å risikere pengene du har satt av til investering. Disse faktorene vil avgjøre din risikotoleranse. Hvis du har høy risikotoleranse, kan du velge å investere i mer spennende og mindre sikre aksjer som har potensial for høy avkastning. Hvis du derimot er mer forsiktig og har lavere risikotoleranse, kan du vurdere å investere i aksjer fra selskaper som er mer stabile og historisk har vist lavere volatilitet.

Det er viktig å gjøre grundig research på selskapene du vurderer å investere i, slik at du kan ta velinformerte beslutninger. Legg til dine favoritt finansnyhetsnettsteder i bokmerkene dine, lytt til (og abonner på) investeringspodcaster som Saxos Market Call, og abonner på nyhetsbrev om finansmarkedene. Læringen stopper aldri, så sørg for å være nysgjerrig og holde deg oppdatert.

I stedet for å kjøpe kun én aksje og håpe at den presterer godt, bør du vurdere å kjøpe aksjer fra mange ulike selskaper og bransjer. Dette kalles diversifisering, og det er en strategi som bidrar til å redusere den samlede risikoen fordi forskjellige aktivaklasser generelt har ulik verdiutvikling.

Det er umulig å forutsi de perfekte tidspunktene for kjøp og salg, da markedet alltid vil svinge opp og ned. Volatilitet er uunngåelig. Hvis du venter på den perfekte dagen for å investere, vil du aldri komme i gang, fordi denne perfekte dagen ikke eksisterer. Den beste tiden å starte er nå.

Ta deg tid til å lese skriften med små bokstaver for aksjene du planlegger å kjøpe, slik at du vet nøyaktig hva du eier og hva du kan forvente, for eksempel når det gjelder utbytte eller stemmerett. Denne informasjonen finner du vanligvis på selskapets nettsider for investorer, som også inneholder annen viktig informasjon, som resultatrapporter. /p>

Hvordan velge ut aksjer

Når du ser på hvilke aksjer du skal velge, anbefaler vi at du bruker «ovenfra-og-ned»-metoden som følger. Merk at denne metoden innebærer å velge enkeltaksjer i stedet for å investere i en kurv med aksjer som ETF-er eller andre fond.

• Vurder markedet.  Se på hvordan det generelle markedet presterer og hvordan verdsettelsen er. Analyser pris/inntjening (P/E) og andre indikatorer for å få et helhetlig perspektiv. Vurder også den generelle økonomien: Er veksten rask, lav, eller er det ingen vekst? Tenk også på tilgjengeligheten av alternative investeringer, som obligasjoner, for å se om de kan gi akseptabel avkastning med akseptabel risiko. For noen investorer kan obligasjonsmarkedet være en mer passende løsning.
• Finn en sektor.   Når du velger en sektor å investere i, bør du være oppmerksom på forskjellen mellom sykliske og defensive sektorer. Sykliske sektorer inkluderer industri, bilbransjen, halvledere, stål, flyselskaper og underholdning. Defensive sektorer inkluderer næringsmidler, helse og vannverk. Valg av riktig sektor er viktig for risikoen i porteføljen din. Å velge mer defensive sektorer kan redusere risikoen, mens personlige preferanser også spiller en viktig rolle i sektoren du velger.
• Bruk filtreringsverktøy.  Etter at du har bestemt hvilke sektorer du er interessert i, er neste trinn å bruke filtreringsverktøyet på investeringsplattformen din. Dette verktøyet hjelper deg med å identifisere de mest lovende aksjene innenfor den valgte sektoren. Du kan tenke på det som et verktøy som filtrerer ut interessante aksjer basert på ulike kriterier. Ved å bruke filtrene kan du gjøre aksjeuniverset mer oversiktlig og håndterbart. For eksempel kan en av kolonnene i filteret vise hvor langt unna aksjekursen er fra analytikernes kursmål. 
• Gjør egne undersøkelser.  Listen med aksjer du får fra filtreringsverktøyet, er ikke en kjøpsliste, men en startpunkt for videre analyse. Det er viktig å gjøre egne undersøkelser før du trykker på "Kjøp"-knappen. Dette innebærer å besøke selskapets nettsted, lese årsrapporten, og se etter analyser om aksjen på internett. Dette grundige arbeidet hjelper deg med å ta informerte investeringsbeslutninger.
• Se på aksjens trendlinjer.  Når du har bestemt deg for en aksje, kan du begynne å se på trendlinjene for å bestemme når du skal kjøpe. Ved å kombinere fundamental analyse med teknisk analyse, kan du få en bedre forståelse av kjøpstidspunktet. Husk at ikke alle aksjer vil prestere som forventet, noe som understreker viktigheten av god risikostyring. Vurder hvor komfortabel du er med å ta feil, og bestem på forhånd hvor mye tap du er villig til å akseptere, for eksempel minus 10 % eller minus 20 %. Bruk stop loss-ordre for å beskytte kapitalen din.

Hva er sektorinvestering?

Sektorinvestering er en strategi der en investor fokuserer på en spesifikk bransje, sektor eller segment i økonomien. Et sektorfond kan være aktivt (der en investor aktivt beslutter hvilke sektorer og aksjer som skal inngå i porteføljen) eller passivt (som vanligvis følger en referanseindeks).

Sektorinvestering er en strategi der en investor fokuserer på en spesifikk sektor eller et segment i økonomien. Dette kan gjøres ved at man velger flere enkeltaksjer i den aktuelle sektoren. En annen måte å gjøre dette på, er gjennom et fond. Dette kan være en ETF (børshandlet fond) som følger en indeks for sektoren, eller et aksjefond. Et aksjefond vil søke å skape ekstra avkastning gjennom aktiv forvaltning av porteføljen (som investerer i valgte sektor).

Sektorfond anbefales ofte som en del av en bredere allokering mellom aktivaklasser, og ikke som hele porteføljen, fordi de fokuserer på én sektor og derfor mangler diversifisering. Dette gjør dem mer sårbare for volatilitet i aksjemarkedet, noe som er viktig å vurdere når du bestemmer deg for å prøve sektorinvestering.

Hvorfor kjøper og selger folk aksjer?

Millioner med investorer og tradere verden over kjøper og selger aksjer hver eneste dag. Her er noen av årsakene:

Ved å kjøpe aksjer og eie dem i noen måneder eller år, har investorene som mål å fange opp langsiktig vekst i verdien, og dermed øke sin samlede formue.

Hvis vi ser nøye på noen av de fremste aksjeindeksene, som måler verdiutviklingen på aksjer gruppert etter markedsverdi eller bransje, ser vi at, historisk sett, er bygging av formue noe som ofte oppnås med en lang tidshorisont.

En indeks som investorer ofte hører om, er S&P 500, som følger avkastningen til 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Over de siste 30 årene har S&P 500 levert en gjennomsnittlig geometrisk årlig vekstrate på 10,7 %.

Dette betyr selvfølgelig ikke at S&P 500 har vokst jevnt de siste tiårene. Det har vært flere betydelige nedturer og fall i indeksen. Eksempler på dette er krasjet under finanskrisen i 2008 og krasjet i 2020 etter utbruddet av covid-19, hvor S&P mistet mer enn 25 % av verdien i løpet av noen få dager. Dette beviser at selv de mest populære indeksene ikke er immune mot nedganger.

Disse opp- og nedturene minner oss om at selv om aksjer kan utgjøre en betydelig del av porteføljen, har de større risiko enn mange andre aktivaklasser, som obligasjoner.

Noen mennesker kjøper og selger aksjer med kortsiktige målsettinger. Du kan kjøpe aksjer i et selskap med håp om å raskt selge dem videre med gevinst. Dette forutsetter at aksjekursene stiger i mellomtiden.

For eksempel, la oss si at du 20. desember 2021 kjøpte 10 aksjer i et selskap til en kurs på USD 900 per aksje, og deretter solgte dem 27. desember da kursen nådde USD 1093 per aksje. Med denne kursøkningen på 21,4 %, ville du ha en bruttogevinst på USD 1930 (193 x 10).

En investor kan også tjene penger uten å selge aksjene. Noen selskaper betaler utbytte til aksjonærene, hvor man mottar en viss pengesum per aksje man eier. Beløpet på utbyttet fastsettes vanligvis hvert kvartal eller hvert år, og avhenger av selskapets resultater i den foregående perioden.

For eksempel betalte Apple i 2021 et utbytte på USD 0,22 per aksje i det tredje kvartalet av regnskapsåret. Dette betyr at en aksjonær som eide 100 aksjer i Apple, ville ha mottatt et utbytte på USD 22 (0,22 x 100) fra selskapet, uten å gjøre noe som helst.

Jo mer aksjekursen til et selskap stiger over tid, desto større kan den akkumulerte avkastningen være for investorer. La oss si at du investerer USD 10,000 i et bestemt selskap. De første tolv månedene stiger aksjekursen med 10 %, noe som betyr at aksjene dine nå er verdt USD 11,000, ettersom USD 10,000 x 0.1 = USD 1,000.

Hvis du holder fast ved disse aksjene og de stiger ytterligere 10 % over det neste året, vil investeringen på USD 10,000 nå være verdt USD 12,100, ettersom USD 11,000 x 0.1 = USD 1,100. Denne økningen i verdistigningen skyldes renters rente-effekten, som betyr at verdistigningen vil være større for hver etterfølgende kursøkning. Dette er en av hovedgrunnene til at mange velger å investere i aksjer.

Når skal man selge aksjer

Det er utrolig vanskelig å treffe riktig tidspunkt i markedet, og det er like vanskelig å velge riktig salgstidspunkt. Med mindre du er en trader som søker å tjene på svingninger i markedet, er det vanligvis bedre å forbli investert.

Uttrykket «tid i markedet slår timing av markedet» betyr at å forbli investert gjennom hele markedssyklusen vanligvis vil være mer lønnsomt enn å prøve å treffe toppene og bunnene. Hvis du må selge i forbindelse med en stor hendelse i livet, som et bryllup, kan det være fornuftig. Likevel, i det lange løp er det bedre å forbli investert.

Hva påvirker aksjekursene?

Aksjer kan kjøpes og selges fritt på det åpne markedet. Det finnes et stort spekter av markedsfaktorer som påvirker aksjekursene for hver enkelt aksje, så det er viktig å holde seg oppdatert for å kunne sette sammen en oppnåelig investeringsstrategi.

Nøkkelfaktorer man bør ta med:

• Selskapets resultater

  Hvordan selskapet presterer har en direkte og viktig innvirkning på selskapets aksjekurs. Hvis et selskap rapporterer en positiv resultatrapport eller optimistiske fremtidsutsikter for året som kommer, kan aksjekursen stige. Det motsatte er også sant. For eksempel, hvis et selskap rapporterer lavere forventninger til resultatet for tredje kvartal enn det som var ventet, kan aksjekursen falle når investorene blir kjent med nyheten.

  Det er verdt å merke seg at «gode» resultater vanligvis måles i forhold til forventningene, og ikke nødvendigvis selskapets inntjening. Dette er grunnen til at en god resultatrapport fra et selskap kan få aksjekursen til å falle, dersom inntjeningen blir lavere enn forventet.

• Bransjens utvikling

  Det er ikke bare det enkelte selskapets prestasjoner som påvirker aksjekursen, men også den bredere bransjen som selskapet tilhører. For eksempel kan aksjekursen til et oljeselskap som ExxonMobil falle hvis det oppstår omfattende problemer i oljebransjen, som fall i etterspørsel eller flaskehalser på tilbudssiden.

• Stemningen i markedet

  Det er viktig å huske at aksjekurser ofte påvirkes av folks følelser, kjent som stemningen i markedet. Hvis den generelle oppfatningen er at et bestemt selskap eller en bransje vil prestere bra i fremtiden, vil flere investorer kjøpe aksjene. Som følge av dette kan aksjekursene stige, og det blir en selvoppfyllende profeti.

  Vi har sett hvordan dette har skjedd med selskaper innenfor den grønne overgangen, som Tesla. Der opplevde vi en økning i aksjekursen på 900 % fra slutten av 2019 til slutten av 2020, en periode da optimismen rundt fremtiden til biler med lave utslipp økte.

• Økonomiske indikatorer

  Et lands, eller verdens, økonomi spiller alltid en rolle i et selskaps aksjekurser. Dette er årsaken til at, for eksempel, vi under Den store resesjonen i 2008 så at aksjeindekser verden over falt brått, og mange selskaper opplevde at aksjekursene ble desimert.

  Det motsatte kan også være sant. I perioder med økonomisk vekst har aksjekurser en tendens til å stige. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, da aksjekurser også kan øke under økonomiske nedgangstider. Et eksempel på dette er pandemien i 2020, da aksjekursene nådde nesten rekordhøye nivåer, til tross for en betydelig økonomisk nedgang.

Hva er risikoene ved å investere i aksjer?

Kjøp og salg av aksjer innebærer alltid risiko. Det finnes ingen garanti for at du vil oppnå fortjeneste, eller at du vil få tilbake det opprinnelige investerte beløpet. Som investor er det viktig å være bevisst på de ulike risikoene som kan påvirke enhver aksjetransaksjon. Selv aksjer som fremstår som trygge, har alltid en iboende risiko.

Viktige risikoer man må ta hensyn til, er:

Noen aksjer er mer risikofylte enn andre, avhengig av faktorer som bransje og geografisk eksponering. For eksempel er råvareselskaper, som olje- eller metallprodusenter, utsatt for spesifikke risikoer som ikke nødvendigvis påvirker andre aksjer, spesielt når det gjelder geopolitiske forhold. Oljeprisene kan for eksempel falle som følge av krig eller kriser i bestemte land eller regioner, noe som ikke nødvendigvis vil påvirke teknologiaksjer på samme måte.

Det er umulig å forutsi nøyaktig hvordan et selskaps aksjekurser vil utvikle seg over tid. Aksjekursene kan stige, men de kan også falle. Uventede hendelser, som markedskrasj eller interne problemer i selskapet, kan føre til at aksjekursene synker, noe som negativt påvirker verdien av investeringen din. Å diversifisere investeringene dine på tvers av ulike aksjer og aktivaklasser kan bidra til å redusere denne risikoen.

Noen selskaper oppnår suksess, mens andre mislykkes, og dette er en uunngåelig risiko som investorer må være oppmerksomme på. Hvis et selskap går konkurs eller avvikles, vil aksjene i selskapet opphøre å eksistere, og investeringen din kan bli fullstendig verdiløs. Investorer kan redusere denne risikoen ved å selge aksjer i selskaper som viser tegn til problemer. Alternativt kan de vurdere å investere i selskapets obligasjoner, siden obligasjonseiere har prioritet til å motta inntekter fra salget av selskapets eiendeler i tilfelle konkurs.

Inflasjon er en konstant risiko som investorer må ta i betraktning når de tar beslutninger. Inflasjon kan påvirke virksomheter på flere måter. Når inflasjonen øker, stiger bedriftenes driftskostnader. I tillegg kan myndighetenes tiltak for å bekjempe inflasjonen, som renteøkninger og skattemessige innstramninger, gjøre det mer utfordrende og kostbart for selskaper å operere i visse bransjer.

Dette kan ofte føre til at aksjekursene faller, noe som gjør inflasjonsperioder utfordrende for investeringsporteføljer. Erfarne investorer snakker ofte om behovet for å "sikre" seg mot inflasjon i porteføljen. Dette innebærer å gjøre investeringer som beskytter kapitalen mot inflasjonens erosjon av pengenes kjøpekraft. På den annen side kan null inflasjon også være negativt for aksjekurser, ettersom en moderat inflasjon gir viktig stimulans til økonomien.

Bedrifter må alltid balansere mellom å oppnå gode resultater og å overholde lover og myndighetskrav. Lovendringer kan ha betydelig innvirkning på aksjeinvesteringene dine. For eksempel kan et selskap bli ilagt en bot i en monopolsak, noe som kan påvirke aksjekursene negativt. Myndighetene kan også beslaglegge eiendeler fra et selskap som er under etterforskning, noe som kan redusere aksjenes verdi. Det er viktig å være oppmerksom på slike risikofaktorer, da de er utenfor investorens kontroll.

Hva er fordelene ved å investere i aksjer?

Samtidig som det er risiko ved å investere i aksjer, er det også store fordeler. Dette kan omfatte:

Aksjer er generelt lett tilgjengelige og kan enkelt kjøpes og selges, noe som gjør dem til et populært valg blant investorer. Dette står i kontrast til andre aktiva, som obligasjoner eller edle metaller, som ofte kan være mer kompliserte å handle, spesielt for nye investorer.

Muligheten for å motta utbytte gir noen investorer en sterk motivasjon til å investere i aksjer. Ved å kjøpe utbytteaksjer, kan man bygge opp en passiv inntekt, forutsatt at selskapene ikke reduserer utbytteutbetalinger (noe som skjedde under krisen med covid-19). Generelt gjelder det at jo flere aksjer du eier, desto større blir utbetalingene når selskapet distribuerer utbytte.

Inflasjon reduserer pengenes kjøpekraft over tid. Hvis du lar pengene stå på en bankkonto i flere år, risikerer du at de mister en betydelig del av sin verdi. Historisk sett har ledende aksjeindekser, som S&P 500, hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på over 10 % over flere tiår. Når inflasjonen når nivåer som 8,4 %, som den gjorde i mars 2022, kan det være fornuftig å investere i aktiva som kan gi avkastning som overgår inflasjonen, for å beskytte og potensielt øke verdien av pengene dine.

Aksjer har potensial til å gi høyere avkastning enn de rentene som banker tilbyr, og de gir ofte bedre avkastning enn mange andre aktiva over lang sikt. Aktiva som gull eller obligasjoner gir ofte lavere avkastning sammenlignet med blue chip-aksjer. For investorer som søker bedre avkastning over mange år, kan aksjer ofte være den mest effektive måten å oppnå dette på.

Hva er utvidet åpningstid for handel?

Utvidet åpningstid for handel refererer til all handel som foregår på elektroniske nettverk utenfor børsens vanlige åpningstider, som for eksempel London Stock Exchange (LSE). LSE har normal åpningstid fra 8:00 til 16:30 GMT, mens utvidet åpningstid inkluderer en økt før børsåpning (5:05–7:50 GMT) og en økt etter børsstenging (16:40–17:15 GMT).

Det er viktig å merke seg at mange meglerhus krever at tradere og investorer begrenser sine ordrer under utvidet åpningstid. En fordel med denne utvidede handelen er at investorer kan reagere raskt på markedsnyheter som oppstår etter at børsen har stengt. Imidlertid er det ofte mindre likviditet i disse periodene, noe som kan påvirke hvor effektivt ordrer blir utført.

Hva er giring av aksjer?

Handel med aksjer ved hjelp av giring innebærer at du setter inn et innskudd, kjent som margin, for å få større eksponering mot et aktivum. Du bidrar med en del av handelens fulle verdi, mens meglerhuset dekker resten. Selv om du bare betaler en del av den totale verdien, vil din samlede gevinst eller tap beregnes ut ifra størrelsen til hele posisjonen.

La oss si at du vil kjøpe 1000 aksjer i et selskap, og at aksjekursen er USD 10. Sikkerhetsverdien på den aktuelle aksjen er 70 %. Dette betyr at du, etter å ha kjøpt aksjene, kan få kreditt på opptil 70 % av verdien på aksjebeholdningen. Dette lar deg øke eksponeringen til mer enn den opprinnelige investeringen på USD 10 000.

Med en sikkerhetsverdi på 70 %, kan du oppnå en giring på 3,33 (1/0,30). I dette eksempelet kan du kjøpe 3333 aksjer (med en verdi på USD 33 330) ved kun å betale USD 10 000, noe som resulterer i en giret posisjon. Hvis aksjekursen stiger med 10 %, øker verdien av investeringen din til USD 36 660, noe som gir en gevinst (før kostnader) på USD 3333. Sammenlignet med den opprinnelige investeringen på USD 10 000, gir dette en gevinst på 33,3 %, selv om aksjene kun steg med 10 %.

Hva er en tickerkode?

Tickerkoden eller kortkoden er en unik kombinasjon med noen få bokstaver som identifiserer et selskap i aksjemarkedet. For eksempel er MSFT tickerkoden til Microsoft. Dette systemet har sin opprinnelse fra tidligere tider da handler ble sendt via telegram, og det var mer effektivt å bruke en kort kode enn selskapets fulle navn. Tickerkoder gjør det enklere og raskere å identifisere og handle aksjer på børsene.

Hva er aksjeutbytte?

Et aksjeutbytte er en mekanisme der aksjonærene mottar en andel av et selskaps inntjening, som bestemmes av selskapets utbyttepolitikk.

Utbyttepolitikken beskriver også hvordan utbyttet skal gjøres tilgjengelig for aksjonærene. Det kan være i form av kontanter eller aksjer. I de fleste tilfeller kan investoren velge hvilken type utbytte som passer dem best. Valget mellom kontant- eller aksjeutbytte kan påvirkes av skattemessige konsekvenser, som varierer avhengig av jurisdiksjonen.

Hva er en aksjesplitt?

En aksjesplitt skyldes en selskapshendelse, der splittforholdet er den viktigste opplysningen. Den bygger på et selskaps beslutning om å øke antallet utestående aksjer ved å redusere kursen per aksje. Det forekommer vanligvis når aksjer handler til høye aksjekurser, noe som anses å være lite attraktivt av investorer.

Hvis et selskap for eksempel gjennomfører en 3:1-splitt, innebærer det at aksjonærene vil få tre nye aksjer for hver aksje de eier.

Hvorfor velger selskaper å børsnotere?

Selskaper velger å børsnotere av flere grunner. En av hovedårsakene er å hente kapital for å utvide forretningsdriften, da børsnotering gir selskapet bedre tilgang til kapitalmarkeder. I tillegg kan børsnotering øke merkevarens gjenkjennelse, noe som kan tiltrekke nye kunder og potensielle arbeidstakere. For tidlige investorer, som risikokapitalister, aktive eiere eller selskapets grunnleggere, gir børsnotering en mulighet til å oppnå likviditet for sine aksjer, noe som kan oppfylle deres behov for å realisere gevinster fra sin investering.

Hva er sekundærmarkedet?

Sekundærmarkedet er markedsplassen der børsnoterte aksjer skifter eier på daglig basis. For en vanlig investor er dette det som omtales som aksjemarkedet, som er markedsplassen der investorer kjøper aksjer i selskapet som de er interessert i, eller der de selger aksjer for å gå ut av sine posisjoner. Alternativet til sekundærmarkedet er primærmarkedet. Den opprinnelige børsnoteringen (IPO) gjøres i primærmarkedet.